NVE foreslår ny modell for nettariffer i distribusjonsnettet

PUBLISERT: 21.03.2018

Vi støtter intensjonen som ligger til grunn for NVEs forslag.

NVE sendte i november 2017 forslag til nettariffer basert på effektuttak ut på høring. Høringsdokumentet finnes her.

Vi støtter intensjonen som ligger til grunn for NVEs forslag. NVE begrunner forslaget bl.a. slik:
"NVE mener nettleien i større grad bør gjenspeile hvordan kostnadene i nettet oppstår. Kundebeslutninger og forbruksmønster påvirker kostnadene i nettet. En nettleie som bedre gjenspeiler nettets kostnadsstruktur, motiverer kundene til å bruke strømnettet mer effektivt."

Vi er opptatt av at modellen som velges både blir enkel å forstå for nettkundene og enkel å administrere for nettselskapene. Modellen med tidsavhengig energiledd (TOU, se kapittel 3.2.3 i høringsdokumentet) er etter vårt syn derfor den beste modellen. Denne modellen vil innebære at kWh-prisen endres i takt med belastningen i nettet. 
Vårt høringssvar er i sin helhet gjengitt under. Det samsvarer godt med høringssvarene Energi Norge og Distriktsenergi/KS Bedrift har gitt.

Gudbrandsdal Energi Nett AS har intensjon om kundevennlige løsninger, og det skal være mest mulig rettferdig i forhold til behov for den enkelte kunde, videre at valgt modell skal være intuitiv og lett å forholde seg til. Etter vårt syn har ikke abonnert effekt de egenskapene.

For det første må den abonnerte effekten settes med basis i historisk forbruk og med en bindingstid på 12 mnd. Det er en utfordrende og administrativt krevende øvelse for både kunde og nettselskap. Videre vil det etter at den abonnerte effekten er valgt være grunnlag for kunden å lure på om riktig effekt er valgt. Blir det endringer i forbruket underveis i bindingstiden på 12 måneder (for eksempel ved tekniske installasjoner, endring i familiesammensetning etc.) vil det ofte oppstå ressurskrevende diskusjoner mellom kunde og nettselskap. Vi mener at abonnert effekt er den administrativt mest krevende av modellene som er vurdert i høringen.

Vi mener at større næringskunder ikke kan ha samme tariffmodell som mindre kunder. Dette er profesjonelle aktører som kan forholde seg til en komplisert tariffmodell som i større grad ivaretar målet om kostnadsriktighet.

De tariffmodellene som er foreslått i NVEs høringsnotat gir etter vårt syn ikke tilstrekkelige prissignaler for å kunne ha kontroll på effektuttaket for denne kundegruppen. Med lik tariffstruktur risikerer en at det en vinner hos privatkunder tapes på næringskunder. Dette gjelder også om NVE skulle vedta abonnert effekt.  Kunder med effektuttak over et visst nivå må håndteres annerledes og vi mener at dagens praksis med målt effekt kan videreføres. En kan likevel med fordel stramme inn noe på frihetsgradene for å legge bedre til rette for gjennomfakturering og senere leverandørsentrisk modell.

Vi mener at TOU er en modell som gir oss  tilstrekkelige muligheter til å gi prissignaler for å nå ønskede mål for privatkunder og mindre næringskunder. Denne modellen vil gi prissignal for de tidspunktene i løpet av året/uken/døgnet en ønsker å redusere samlagret effekt på nettstasjonsnivå og høyere nettnivå. TOU bør også kombineres med et fastbeløp gradert etter størrelse på hovedsikring (tilstrekkelig med den gradering som er vanlig i bransjen i dag), for å ha en viss kontroll på hvor mye som maksimalt kan tas ut fra det enkelte målepunkt.

For at innføring av effekttariffer (uansett hvilken modell man måtte komme til å velge) skal ha ønsket virkning er det avgjørende at prissignalet når fram til kunde (eller dennes samarbeidspartner) slik at han får insentiv til å agere. Vi mener derfor det er viktig at kraftleverandører ikke gis anledning til, gjennom kreativ produktprising, å nøytralisere prissignalet fra nettselskapene. Vi ser i dag eksempler på denne type produkter. Strømkonto fra Norgesenergi er et slikt produkt.

Ved innføring av gjennomfakturering og senere leverandørsentrisk modell er det viktig å bygge fleksibilitet inn systemene som skal håndtere dette. Selv om en velger en modell for effekttariffering nå, kan det være at erfaring tilsier endringer senere. Det bør derfor legges inn krav om at systemer/regimer (f.eks. Elhub) bygges fleksibelt slik at en har mulighet til å endre tariffmodellen på et senere tidspunkt uten at det utløser behov for store investeringer. Tenker da på at avregningssystemer og Elhub bør bygges for å kunne håndtere andre/flere elementer enn det vedtatt modell vil kreve.